Johan F. L. Dreier laget to prospekter av Sælen gård. Det første stammer fra 1801, da Forman var eier. Det neste ble laget i 1817 på oppdrag fra Geelmuyden. Begge bildene viser bebyggelsen i området, malt fra nord.
På flaten midt i bildene ser vi gamle Sælen, eller nedre Sælen som sannsynligvis ble bygget av hollenderen Gerhard Maccodi som var eier av Sælen gård fra 1680 til 1690. I forbindelse med eierskifte i 1785 holdes en "besiktigelsesforretning" over Sælen gård som gir en beskrivelse av de såkalte "byhusene" på gården. Her heter det at i første etasje var det to store saler og et kammers. På gårdsplassen var det to stover, en stor hestestall, stor løe, eldhus og fjøs. En kveggard og en kjeller er også nevnt. Ved husene var en hage med en fiskedam. På den andre siden av elva var tre fiskedammer. (Fritt etter H. Hjellestad: Fana, b.II, 1936). Kastanjetrærne, som vi ser på bildet, er sannsynligvis de samme som ble plantet en gang på 1600-tallet. Broen over Sælenelva førte til husmannsplassen Nyegaard, hvor Peder Pedersen Ortun (1778-1843) var plassmann. Gamle Sælen eller Nedre Sælen var i dårlig forfatning da Hans Bentsen Forman overtok som eier i 1785. Han fikk bygget nye hus på Sælehaugen. Som vi ser av bildet var dette et stort og staselig hus bygd i en slags herregårdsstil. Fra en odelstakst fra 1810 får vi vite at huset var bygget i to etasjer. I første etasje var det tre "betrukne" rom, to "ubetrukne", kjøkken og gang. I andre etasje var det fire "innredede" rom og en stor sval på øst-, sør og vestsida av bygget. Under huset var det kjeller og eldhus. Tømmeret i huset var godt, men vinduskarmene og takrennene var dårlige. Foruten hovedbygningen var det pakterbustad, eldhus, løe, stall og fjøs, men alt var skrøpelig, heter det i odelstaksten fra 1810. Husene på Gamle Sælen ble senere revet. I 1865 ble huset på Sælehaugen saget i to like store deler av Berge Ivarson Aasgaard som sammen med sin svoger Gjermund Gjetrum Heldal hadde kjøpt gården i 1857. Aasgaard reiste av tømmeret nytt hus på flaten som i dag har br.nr.1. Enken etter Heldal, som omkom under seilas på Byfjorden i 1860, rev resten av huset og brukte tømmeret fra gamlehuset til å gjenoppbygge Sælehaugen (br. nr. 2). Fremdeles kan en på Sælehaugen se grunnmuren etter gamlehuset. Trærne på Sælehaugen, lind, ask og lønn, ble plantet i Formans tid. I 1780 og 1810 er det nevnt et stort naust med båter og fiskenøter i Sponvika som vi også gjenkjenner på bildet. Fremdeles kan vi finne spor av disse naustene. Prospektene fra 1801 og 1817 Prospektet fra 1801 og 1817 er ved første øyekast svært like. Men ser vi nærmere etter er det variasjoner både i landskap og vegetasjon. Dreier har tegnet inn arbeidsfolk på markene, to ryttere og en bondekone som bærer på en kipe i bildet fra 1801. Kanskje er Forman selv en av rytterne? Disse personene er fjernet i det neste bildet. Men i begge bildene finner vi tegneren, Dreier selv, sittende med skisseblokken sin. Ved siden av ham sitter en uniformskledd mann som røyker på en langpipe. Å tegne seg selv i bildet var en del av Dreiers varemerke. Begge bildene har et felt i forgrunnen med informasjon om bildet. Geelmuydens bilde er utstyrt med hans familievåpen. Prospekt fra 1817 er i privat eie hos et av Geelmuydens tippoldebarn som i dag er bosatt i Fyllingsdalen. Kilder:
Hjellestad, H.: Fana, b. II. Bergen 1936. Ormhaug, Knut: Dreiers Bergen; et utvalg av prospektmaleren J. F. L. Dreiers Bergensmotiver 1800-1833. Bergen, 1998. |