Atle Sælensminde, Sydvesten 31/1977
Ivar Sælen var sterkt opptatt av styre og stell i Fanabygden. Han likte likevel ikke å trenge seg fram fordi han av natur var smålåten og beskjeden. Men hans sambygdinger ville gjerne ha han med i bygdestyret og han ble valgt til mange stillinger og tillitsverv.
Kommunalpolitikeren
Han ble ordfører i Fana i 1908 – et verv han innehadde i tilsammen seks år. Han var også varaordfører i tretten år. Det var i den tiden da Wollert Konow var ordfører, men Konow var alltid sterkt opptatt med sine mange andre gjøremål både i storpolitikken, som landbruksmann og som mølle-eier på Stend. Derfor ble det til at Ivar Sælen tok de tyngste takene som varaordfører.
Da kommunen i sin tid gikk inn for å bygge Fana folkehøgskule ble Sælen sendt til gården Store Milde for å se på mulighetene. Han likte gården, skrev kontrakt på stedet med grunneierne og garanterte selv økonomisk på vegne av kommunen. Dette vakte sterk kritikk i kommunestyret fordi Sælen ikke hadde underrettet dem først. Sælen svarte tilbake at kommunen godt kunne la være å kjøpe gården, for da ville han kjøpe den selv. Dermed var han inhabil i saken og måtte forlate salen mens kommunestyret behandlet saken videre. Resultatet ble at kommunestyret bestemte seg til å kjøpe gården. Sælen ble siden den drivende kraften både i å få folkehøgskolen bygget og i å drive den fram.
Som ordfører og også som varaordfører møtte Ivar Sælen i Fylkestinget for Hordaland. I denne egenskap ble det også til at han sto for kjøpet av Valen i Sunnhordland og bidro til reisingen av Valen psykiatriske sykehus.
Blant de mange kommunale og fylkeskommunale tillitsverv som Sælen hadde kan vi trekke frem følgende: Han var medlem og formann for likningsrådet, varaformann og medlem i skolestyret, medlem av styret i Lysverkene, medlem av styret i Norges Bank avdeling Bergen, medlem av matrikkelkommisjonen av 1910, formann i Hordaland landbrukssel skap, medlem av representantskapet for Fana Sparebank, medlem av fylkesutvalget, medlem av fylkesprovianteringskommisjonen og formann for Centralledelsen for Næringsnemndene i Hordaland under første verdenskrig.
I Storpolitikken
Til tross for sine mange offentlige tillitsverv skjøttet Ivar Sælen dem alle på beste måte. Han var selvstendig og logisk i sin tenkemåte, og prøvde alltid å forstå andre, istedet for å fordømme. Disse gode menneskelige egenskaper fikk han for alvor vist da han l 1900 ble valgt som stortingsmann for Høyre i Hordaland.
Han satt som stortingsmann frem til 1906 og satt fram til 1912 som varamann for Wollert Konow. På Stortinget var han med i det som dengang hette budsjett- og næringsnemnda.
Sælen ble først landskjent under de vanskelige månedene da Norge rev seg løs fra unionen med Sverige i 1905. Som høyre-mann gikk han opprinnelig inn for den «langsomme» oppløsningslinje av unionen og var på denne måten en motstander til Christian Michelsen som var statsminister fra 1903 og til 1906. Michelsen og Sælen var jo dengang nesten naboer i og med at Michelsen eide grunn helt opp på Løvstakken (Gullsteinen) og grenset inn mot Fyllingsdals-gårdene.
Under unionsforhandlingene endret likevel Sælen gradvis syn og gled over på Michelsens «raske» aksjonslinje. Under striden innen Stortinget kom han til å spille en betydelig rolle ved å få de andre fra Høyre til å slutte seg enstemmig opp om statsministeren slik at 7. junivedtaket i 1905 kunne bli fattet av et enstemmig Storting:! Sælens innsats besto i at han klarte å få forsone de motsetninger som var blant stortingsmennene og også hindre at denne motsetningen ble kjent av svenskene. Som heder for denne innsatsen ble Ivar Sælen invitert med i det følge av nordmenn som ble med den båten som sto ut Oslofjorden og skulle ønske den nyvalgte kong Håkon velkommen til det frie Norge. Det var først strid i Stortinget om han skulle få være med å delta i denne æreskortesjen, men omsider sluttet et enstemmig storting opp om han som en av representantene. På 50-årsdagen for 1905 i 1955 ble Ivar Sælen en av de få stortingsmenn som ble spesielt hedret for sin innsats.
Ivar Sælen ble ellers landskjent for sitt standpunkt i 1912 da han stemte imot at statsminister Wollert Konows regjering skulle felles på språkspørsmålet. Sælen var en god venn av Konow (frisinnede venstre) og han var en viktig støttespiller for å fremme likeverd for nynorsken.
Da han ble valgt til kirkestatsråd av statsminister Halvorsen i 1923 ble han viden kjent for sin beslutning om å godkjenne at den liberale domprosten i Oslo Jens Gran Gleditch ble innsatt som biskop i Nidaros bispedømme.
Sælen døde brått på hotellværelset i Oslo mens han var kirkestatsråd.