-Målvenn og vidsynt kulturpolitiker
Sydvesten 30/1977
Jeg kjente ikke Ivar Sælen selv, men kom til å høre en god del om han fra min far, forteller professor Bjarte Birkeland til Sydvesten. Far min, Martin Birkeland var styrer på Fana folkehøyskule på Milde da jeg vokste opp. Jeg fikk høre at vi kunne takke Ivar Sælen for at skolen i sin tid ble reist og at den i mange år fikk økonomisk støtte fra kommune. Skolen ble reist i 1915 da Ivar Sælen var ordfører og i Fylkestinget hadde Sælen arbeidet for saken til skolens fordel. Først var skolen tenkt lagt til Stend, men da styret for skolen mente at den ville få bedre forhold på gården Store Milde søkte man kommunen om å få overta hovedhuset og tomt der. 16. mai 1915 forelå søknaden om skoletomta og allerede 10. juni gikk den gjennom i Fana herredstyre.
-Men var egentlig Ivar Sælen folkehøgskolemann?
-Han var medlem av Høyre og satt som Høyreordfører og stortingsmann. Men han hadde i perioden 1874-75 gått ved Sogndal følkehøgskule og dette hadde nok satt sine spor. Jeg tror han så på skolen som en fin skole for bygdeungdommen, og han ville blant annet ikke søke Bergen kommune om økonomiske midler til skolens drift på grunn av dette synet. Sælen kjente seg nok som bygdemann og ville at folkehøgskulene skulle stå på egne bein med rot i bygdekommunenes miljø.
-Som bygdemann var han også målmann?
-Ja det er kanskje underlig at en høyremann i de tider skulle støtte målsaken og gå inn for nynorsken. Men her igjen viste Sælen hvor han hadde sine røtter. Da Wollert Konow var statsminister for en regjering av Høyre og Frisinnede Venstre 1912 kom målsaken opp i Stortinget og Ivar Sælen var representant. Konow (som Sælen kjente fra før, siden han kom fra Stend i Fana) hadde i Bondeungdomslaget holdt en tale der han erklærte sin kjærlighet til målsaken. Dette ble tatt ille opp i Høyre. I Stortinget stilte så Høyre mistillitsforslag mot regjeringen. Bare fire høyremenn støttet regjeringen og en av dem var Ivar Sælen. Konow var også folkehøgskolemann og de to hadde sikkert mye til felles i andre forhold. Da Ivar Sælen ble utnevnt til kirke- og undervisningsminister i Halvorsens Høyreregjering falt blant annet valget på han fordi han ville bli en garanti for at målsaken ikke kom på tverke for regjeringen.
-Ivar Sælen fikk en spesiell berømmelse i Halvorsens regjering?
-Da han ble utnevnt til statsråd i 1923 kom han til å få et avgjørende ord i striden mellom liberale og konservative teologer. Ivar Sælen tok det modige skritt å utnevne den liberale teologen Jens Gleditsch til biskop i Nidaros til tross for kompakt opposisjon fra Indremisjonen og ortodokse kirkelige kretser. Denne utnevnelsen ble Sælen sterkt kritisert for og min far kom en gang i samtale med en fremstående indremisjonsleder i Oslo om utnevnelsen. Indremisjonsmannen uttalte seg ironisk nedsettende om Sælen. Min far svarte da: «Då har De ikkje greie på kva mann Ivar Sælen er».
-Som Fana-mann hvordan tror du det ble til at man valgte en Fyllingsdals-mann som ordfører i Fana for så mange år, når dalen vel lå litt ute i pereferien?
-Fana i gamle dager var langt på vei ei bondebygd. Derfor må det ha falt naturlig at Ivar Sælen med sin store dyktighet ble valgt som representant for hele kommunen, slutter Bjarte Birkeland.