Har du noen gang tenkt på, at det viktig at minner fra din samtid skal bevares for ettertiden?
Føler du det slik at du idag lever i en tid, i et miljø der du gjerne vil at senere generasjoner skal kunne få oppleve litt fra den erfaring du har hatt; det som du opplever hver dag og det miljø du setter pris på ? Har du ønsker om å bevare dagens virkelighet for noen du kanskje ikke kjenner, i fremtiden?
Hvorfor er det så viktig å minnes? Hvorfor kan vi ikke like godt se hver ny tidsalder friskt imøte – uten å måtte bære videre den arv som våre mødre og fedre og folk vi ikke kjente har lagt i oss? Jeg kan godt forstå at noen kan si: Hver tid er sin tid – vår samtid eier vi selv – vi vil utvikle oss og bruke våre muligheter ubundet av tradisjoner og dem som var før oss.
Kan frihet for fremtiden og tilknytning til tradisjon og historie forenes?
Eller la meg stille spørmsålet slik: Er det mulig å la være å kjenne seg knyttet til sin historie?
Tenk deg at du har vært ute på en lang reise, eller vært borte fra hjemmefra i mange år. Så kommer du tilbake fra et fremmed sted – og nettopp fordi du har erfaring fra andre steder vil du plutselig oppdage hvor uventet raskt båndene bindes tilbake. Det er ofte slik at du som har opplevet mest, vært lengst borte fra tilknytning til hjemstedet, som sterkest opplever gjensynsgelden ved de steder, de ting og de personer du opplevde hjemme. Det er det samme man erfarer når man møter de nordmenn som er lengst borte fra landet: – ingen er mer norske enn dem.
Fri er vi når vi finner oss selv.Når du kjenner deg selv kan du utvikle deg selv oppleve der styrke som ligger i deg selv for fremtiden.
Og minnesmerker er hjelpemidler til å finne oss selv – Minner kan vi ikke fri oss fra. Det gjelder bare å ta best vare på dem og å, glede seg over dem.
Andreas Iversen Dalen, har med sin testamentariske gave, villet gi oss et minne for fremtiden. Med minnesmerket Mannen med hesten har han villet at vi skulle bevare erindringen om hvordan livet var i gamle Fyllingsdalen før bybebyggelsen tok til. Dette mente han best kunne symboliseres gjennom forholdet mellom han selv og hesten hans: et ubrytelig samarbeid i grå og i solrike dager under bondens lange arbeidsdag.
For dere «innfødte» fyllingsdøler er dette et selvfølgelig minne om en tid dere lett kjennes ved og som kanskje har en kjær erindring hos hver og en.
Men «Mannen og hesten» er også et viktig minnesmerke for oss «nye» fyllingsdøler. «Mann med hesten»‘ er for oss et bevis og en påminnelse om at Fyllingsdalen har også en annen og eldre historie, enn den vi har vært med å skape i de aller siste år.
Vi er med hver dag å lage litt ny historie på et grunnlag som allerede er lagt, og dette minnesmerket vil kunne bidra med å finne frem til hva som er Fyllingsdalens egenart slik lokalhistorien har utviklet seg fra før til nå.
«Mannen med hesten» skal være en veiviser i lokalhistorie, en merkestein som heller ikke det nye bysamfunn kan komme utenom.
Skal Fyllingsdalen føles seg sterk og fri i fremtiden – og skape sin egen utvikling og identitet, trenger den slike minnesmerker som kan forme den særtrekk. Utvikling er en sammensmeltning av samtid og historie: et sterkt og stort tre er kjennetegnet ved at det har faste og gode røtter. Et levende bysamfunn, er som et levende vesen: (som treet). Det er fullstendig når det kjenner seg selv, har godt feste for sine røtter.
Minnesmerkekomiteen i Fyllingsdalen har sett det som en interessant og utfordrende oppgave, dette å kunne gå igang med reising av «Mannen med hesten». Vi har hatt et stimulerende samarbeide med billedhugger Hugo Wathne og med Fritidsseksjonen i Bergen Kommune som har flettet dette minnesmerket inn i en større helhet.
Det dere ser herder både selve minnesmerket og videre fører det en gangsti til toppen av Benshaugen. Der skal det ordnes med sitteplasser og sikring av de farligste kantene. Området her skal videre tilsåes og beplantes.
Hele området her, som nå blir friområde, var utmark på gården Dalens grunn mens gården og innmanken ligger foran oss som Fyllingsdalen kirkegård. Ved det opplegg som Fritidsseksjonen har fått til, vil man få mye mer for folk i Fyllingsdalen, enn det som Andreas Iversen Dalen fra først hadde tenkt. Det er med takknemlighet vi minnes at han ga inspirasjonen til både minnesmerket og utgangspunkt til utforming av friområdet fra Dalens utmark.
Men dere må enda ha litt tålmodighet til å se hele anlegget ferdig. En god vekst og grotid i et par år trengs også for å vise området i sitt beste lys.
Til slutt: Dette minnesmerket er reist for at det skal brukes. Både til ettertanke og dypere erkjennelse, men også til en hyggelig og rolig stund en morgen eller ettermiddag. Legg spaserturen innom «Mannen med hesten» – få følelsen av at dette minnesmerket tilhører deg.
Stein Ugelvik Larsen er formann for Minnesmerkekomiteen i Fyllingsdalen.