Tale ved avdukingen av Slipesteinen 27/11-77, Odny Reigstad Larsen
Kjære tilhørere
Ja, så har vi fått slipesteinen på plass:
Den skal nu stå her frem gjennom tidene til minne om en henfaren Fyllingsdøl. Han ble kaldt Ivar i Treet. Vi syntes det er interessant at slik gammel håndtverkskultur blir tatt vare på. De skal ha all ære av dette de som står bak dette tiltaket.
Så litt om mannen som drev sitt yrke her i mange, mange år: Ivar Andreassen Dalen, best kjent som Ivar i Træet. Navnet kommer av at det gikk en sti gjennom eiendom – men som bøndene i dalen benyttet når de skulle jage sauene sine til fjells om våren, og ellers når de skulle i kirken på Nesttun om søndagen. En slik sti som var tråkket opp av mennesker og dyr, kaltes for et tråkk eller ett træ.
Ivar kjøpte denne eiendommen i 1885. Han kom fra Herdla, og hadde gått i smedlære. Da dette var ett lite bruk, var det ingen selvstendig levevei. Han bestemte seg da for å starte sin egen smedvirksomhet. Han gikk igang med å bygge en smie, og han fant en brukbar plass tett ved en elv, slik at han alltid hadde vann i nærheten. Det ble helst ljåer han spesialiserte seg på. Dette krevde mye slipearbeid. Til å begynne med hadde han en liten slipestein. som måtte sveives for hånd. men det krevde for mye av hans tid. Da begynte Ivar å tenke stort. Han fikk bygget en demning i elven, og så kjøpte han en stor stein som ble drevet med vannkraft. Den nye tid var kommet til Fyllingsdal.
Vi som husker Ivar i Træet, minnes ham som en liten og spedlemmet kar. Til hverdags gikk han alltid kledd i dongeri og med en diger svart hatt. Om fredagen når han gikk til byen var han alltid pyntet i sin beste sorte dress. Forøvrig deltok han aldri i gårdsarbeidet. Han levde sitt eget liv. og det var smien. Der var han nesten døgnet rundt. Klangen fra ambolten ble en kjendt melodi i dalen. Når så søndagen kom, ble det så stille. Det var liksom noe som manglet. Men når klokken var 5, kunne vi atter høre den kjendte melodien. Da var kirketiden over, og da syns han at han kunne begynne igjen.
Ivar i Træet var en mann som ikke undte seg noen luksus i livet. Hver fredag reiste han til byen med en bør med ljåer og kniver på ryggen. Han var fast leverander hos Berstad. Og han gikk til byen i allslags vær, begge veier. Våren 1934 stoppet slipesteinen. og hammeren stilnet. Ivar var sovnet for godt. Det ble så stille i dalen. det var liksom noe som manglet. Den kjente melodien var borte.
Smien ble stående i mange år, til den en snøtung vinterdag raste sammen og restene ligger der den dag idag. Slipesteinen ble liggende, og ingen har brydd seg om den. Nu skal den igjen stå frem og symbolisere en av Fyllingsdalens første industrier. De som står bak dette tiltaket er all ære verd. Også det at slipesteinen har fått en verdig plass her i denne vakre Lynghaugparken.