Slipesteinen
Johannes A Andersen
En slipestein av stort format
i Lynghaugparken er plassert,
til minne om en mann – han var ei lat –
han jobbet i et hus som nå er bortrasert.
Hvor mange tusen ljåer
han laget er vanskelig å si,
men rundt om på bergens håer –
de brukes all sin tid.
Ja, Ivar Dalen Træet
var dalens mann i alt,
dengang han gikk fra leet –
solgte redskaper til mat og salt.
Han måtte bruke bena
og hender i sitt fag,
en slipestein er dalens tema –
nå står den her ilag.
Barndomsminner
Odny Reigstad Larsen
Jeg sitter her oppe på Løvstakkens topp
ser utover barndommens dal
og minnene strømmer i mot meg her opp
de minner i tusende tall
jeg minnes de gamle som gikk der og strevet
de fattige var men de lykkelig levet
og sjelden for strevet de fikk noen lønn
men takket for alt i sin bønn
Men nu er de borte og nu er de gjemt
og all deres gjerning er glemt
den gamle idyllen ble borte med dem
og alt dette nye kom frem
jeg sitter og ser på den gjengrodde stien
som engang så flittig var brukt nedi lien
når søndagen kom og til kirken de gikk
en gammel og hederlig skikk
Jeg syntes jeg kan høre bjellenes klang
som blandes med gjeterens sang
og flokker av smaler og hester og kyr
et vakkert men fjernt eventyr
jeg syntes jeg kan høre kjerrehjul ramle
og hestenes tramping og melkespann skramle
når bøndene tidlig på dag dro til byn
vi ser aldri mere det syn
Jeg hører så tydelig sommerens sang
når brynet mot ljåene klang
og slåmaskinsklitring om kveldene lød
et slit for det daglige brød
med vinden det følger en lyd opp i lien
den kommer der nordfra den eldgamle smien
de vakreste toner mot himmelen dro
når smeen på ambolten slo