Til minne om en helt alminnelig bonde
Monumentet en slipestein
Kai-Otto Hansen, Verdens Gang 28.11.1977
BERGEN (VG) – Søndag avdukes et sjeldent minnesmerke i Lynghaugparken hyllingsdalens Det er en velbrukt slipestein som er plassert på en sokkel. Navneplaten kan fortelle at det er et minnesmerke over Ivar Dalen Træen og hans virke.
Med all respekt for mannen som døde i 1934 – noen kjent størrelse var han neppe utenfor sin absolutt nærmeste krets.
Bondebygd – by
– Nei, men meningen med dette minnesmerket er at det skal bringe tankene hen på en traust sliter – den jevne mann, sier amanuensis Stein Ugelvik Larsen, som kan fortelle at det var bydelsavisen «Sydvesten» som først kom med ideen til dette meget uvanlige minnesmerket.
Fyllingsdalen var helt til begynnelsen av 60-årene en typisk bondebygd. En smal og kronglete vei førte til Bergen – det tok nesten timen med buss Nå er det en hel by med 20 000 mennesker i dalen, og det er lite som minner om det gamle.
– Derfor håper vi at dette minnesmerket skal bringe tankene hen på en rik fortid som ikke er så altfor gammel.
Ivar Dalen Træen var egentlig småbruker, men han ble etter hvert en drivende håndverker, og det han var kjent da han døde for 44 år siden. Gården Træet lå midt i det området som er blitt tomteland for blokkhus og rekkeboliger. I mange år stod hovedhuset og en gammel smie, men det ble tæret av tidens tann. Husene ramlet ned, og til slutt lå det bare en hel gjenstand igjen. Det var en rusk av en slipestein, som Dalen Træet hadde kvesset mange redskaper på. Selv om den lå slengt for vær og vind i mange år, forble den like rund og solid.
Til slutt fant noen ut at man kanskje fikk ta vare på slipesteinen som trosset alle omveltninger.
Men hva skulle man gjøre med den?
Ut av dette spørsmålet sprang ideen om å la den bli en viktig del av et minnesmerke, og det ble søkt om kommunal bevilgning til en sokkel. Nå står steinen på sin sokkel i den nye Lynghaugparken, som skal bli en lunge i den nye bydelen, og navneplaten er på plass.
– Det er ikke noe kostbart monument. Men det er uvanlig, og jeg håper at det skal gi ettertiden atskillig, sier amanuensis Ugelvik Larsen til VG.