8. mai 1985
Som assosiert medlem av Minnesmerkekomiteen og Fyllingsdøl, har jeg fått gleden av å avrunde dette samværet med en hjertelig takk til alle som har bidratt til å reise det minnesmerket vi nettopp har «avslørt». På vegne av Bergen kommune er det vi i Fritidsavdelingen som skal overta ansvaret for treet, og det skal vi gjøre med stor glede.
Jeg vil gjerne få lov å rette en takk til alle aktører – mine medarbeidere, minnesmerkekomiteen og Det Nyttige Selskab som har bidratt med penger til realiseringen av tiltaket – men først og fremst vil jeg få lov å takke Leif A. Larsen fordi han har gitt oss tillatelse til å reise dette minnesmerket.
Da ideen om å hedre Leif A. Larsen i forbindelse med 40-års jubileet for frigjøringen dukket opp, var det naturlig for meg å foreslå at dette skulle skje ved å plante et tre. Trær er blitt et slags symbol for Fritidsavdelingen – de er fredelige skapninger, og det er freden og friheten som symboliseres gjennom vårt frihetstre til minne om store gjerninger.
Vi som er gamle nok til det, minnes vårdagene i 1945 som en eneste stor feststund, da frigjøringen kom som en veldig foss veltende innover oss. Samtidig hadde vi det mektige drama som våren alltid er – og vår og frigjøring står for meg som to deler av det samme, hvor 8. og 17. mai faller inn som de store høydepunkter.
Noe annet som også gjorde mektig inntrykk, og som festet seg sterkt, var de frihetsdiktene som plutselig var omkring oss, var i oss, og som hadde slik stor mening for oss. Særlig Arnulf Øverlands og Nordahl Griegs dikt brente seg fast i vår bevissthet. Arnulf Øverlands dikt Til Kongen, og Nordahl Griegs De beste, var kanskje høydepunktene. Men mange andre er med, og felles var det vel at de var med på å utløse gleden i oss og takknemligheten over et fritt Norge.
I dag hedrer vi en av dem som sto aller fremst i frontlinjene i krigens lange år.
Det var en utrolig innsats vi fikk høre om, og heder er også tidligere gitt i form av personlige utmerkelser. I dag er hederen gitt på en meget fredelig måte, gjennom FRIHETSTREET som er plantet. Det treet kan bli meget gammelt, og vil derfor i mange generasjoner minne oss om den bragden som Leif A. Larsen gjorde. Vi er stolte over å ha dette minnesmerket, og vi skal stelle pent med det. Jeg håper det skal gå inn i vår alles bevissthet som et fredelig symbol på samme måte som Nordahl Griegs tre på Hop. Nordahl Grieg beskriver det slik:
Birken der ute og huset
to elskende kinn mot kinn
Kanskje skulle vi også ha valgt en bjørk i dette tilfellet, slik en tredje av våre store frihetskjempere gjorde under krigen, og som Nordahl Grieg har beskrevet på denne måten:
Slik vil Kongen leve for oss:
Ved en sølvblek bjerkestamme,
Vi har imidlertid valgt en Tuja. Den er vintergrønn, og kalles ofte. livstreet. Den symbolikken ville vi svært gjerne ha med oss.
Både Nordahl Grieg og Leif A. Larsen var store bergenske frihetskjempere – selv om de kjempet med høyst ulike våpen. Nå har de enda et fellestrekk, trær knytter dem sammen, og til oss, og minner oss om de umistelige verdiene de kjempet for.
I dag har vi vært med på en høytidelighet som levendegjør vår historie, og gir oss anledning til å hylde ShetlandsLarsen. Det har gitt oss en verdig gledesstund som vi alle vil huske, og vi går alle styrket ut i hverdagen.
GRATULERER MED DAGEN.