Æresgjest!
Ærede gjester!
Vi nærmer oss slutten på et omfattende program. Som formann i Minnesmerkekomiteen vil jeg få rette en takk til alle dem som har vært med på å virkeliggjøre Fyllingsdalens storartede feiring av 40. årsjubileet for frigjøringen i 1945: Ved skolene, på biblioteket, her i Kirken, under avdukingen av minnesmerket over Shetlands-Larsen og plantingen av frihets-treet.
Jeg vil også takke deg – Leif Larsen – på vegne av oss i Fyllingsdalen, for at du har villet gi oss den ære å kunne reise et slikt minnesmerke på ditt hjemsted. Det er din innsats – viden kjent – som danner bakgrunnen for den storslåtte feiringen av 8. mai. her i dalen.
Det er viktig å feire en dag som 8. mai. I den knyttes tråder bakover og de binder sammen opplevelser, son dere som opplevde krigen, kan knytte ti1 mange av oss som bare har lært om den gjennom andres fortellinger. Dagen idag er med å bringe linjer i historien sammen. Og det er nettap på denne måten at et lands historiebevissthet skapes. I møtet mellom de som levde og opplevde, og de som lever med i fortellingen,- festnes landets historie. Både det konkrete som blir husket og bevart og det budskap som historiefremstillingen bringer; Begivenhetene forteller om krigens grusomhet, tilfeldighet, slit, savn -. Budskapet som formidles til oss, er opplevelsen av freden som grunnlaget for vår sivilisasjon. Dere som levde med – tar dette som en selvfølge,- vi som får det fortalt, må lære historiens dom, ved å forstå dens natur.
Forberedelsene og feiringen av 8. mai, har også hatt betydning som kulturbegivenhet i Fyllingsdalen. Hva er kultur? Den er noe som bor inne i hver av oss. Den er måten vi tenker på; måten vi snakker sammen på; hvordan vi oppfører oss i forhold til hverandre. Kultur ser vi også i de organiserte former slik det kornroer til uttrykk i musikk, i sport, i hverdagslivets tiltak og i vårt yrke. Jeg tror det er viktig at vi ser på kultur som et samlingspunkt for større og mindre fellesskap. Den er noe som stråler ut til mange av oss fra en indre kjerne.
Har vi felles kultur i Fyllingsdalen? Er det noe vi opplever likt, noe som vi vedkjenner oss ved, noe som vi knytter oss til, – en indre lysknute som stråler ut til oss? Noe som folk fra andre steder ikke vil merke som viktig
Kanskje vi bare har samme postadresse? Kanskje er det kun svake, kulturelle trekk som binder oss sammen? Kanskje har de vært så svake at folk før i Fyllingsdalen ikke engang turde si at de bodde her? At de ville frakjenne seg enhver tilknytning til fyllingsdølene – til Fyllingsdalen?
Hvordan skal vi skape, og hvorfor skal vi skape,- større kulturelt fellesskap?
Vi trenger samlingspunkter; – steder, personer, begivenheter vi kan knytte oss til. Det gir tilværelsen mening, gir mål på hverdagslivets små hendelser. Her er flere steder og knytte seg til i Fyllingsdalen. Kirken et, et slikt viktig punkt for mange. Ungdomshuset er det for noen. Skolene er det for mange. Oasen er det for flere og rekken eller blokken er ofte det nærmeste for mange. Alle har sitt kulturelle hverdagsliv.
Et nytt samlingspunkt som vi ønsker å skape, er Kulturhuset i Fyllingsdalen. Dette skal både samle kultur og skape kultur. Det skal sikre det som er av organisatoriske tiltak og det skal utvikle nye som bare et slik samlingspunkt kan gi muligheter for. De av oss som har arbeidet med denne saken de siste årene har måttet stille seg spørsmålet om her er nok kultur i Fyllingsdalen, nok opplevelser av indre samhold og nok kulturell utfoldelse, til at vi kan kreve av det offentlige at det skal reises et eget nytt Kulturhus. Det har ikke vært lett å gi et svar som var slik at vi kunne si at «mengden» av kultur var så stor, at vi uten videre kunne kreve det. Tvert imot har det vært slik at vi har måttet lete etter de fine tråder som kan spores Som kimen til levende og reel kultur. Men, er det virkelig slik at vi må «konstruere» kultur i Fyllingsdalen – for å rettferdiggjøre så stor satsing på et eget Kulturhus?
Jeg vil da vende tilbake til denne dagen og de gode resultater den har gitt. Feiringen av 8. mai ga oss en mulighet til å vise at vår kultur finnes;- vi har et indre fellesskap som vi gjerne vil utvikle; – og vi har vist at vi kan samles om slike oppgaver i Fyllingsdalen: Den gode minnestund i Biblioteket i Oasen i formiddag, den høytidelige plantingen av Frihetstreet og avdukingen av minneplaten over Shetlands-Larsen, Fredsgudstejenesten her i kirken, – og aldri har jeg sett så mange flagg til topps i Fyllingsdalen som på denne dagen. – Dette viser at vi kan skape og vi kan oppleve, noe sammen. Noe som er vårt her i Fyllingsdalen. Gi oss midlene og la oss velge mulighetene!
Det er mange og takke for det som har skjedd idag. Mine med-medlemmer i Minnesmerkekomiteen. Fritidsavdelingen i Bergen Kommune – den som alltid er så vanskelig å takke; fordi den alltid skal opptre i nøytral anonymitet. På alles vegne og til alles glede. Slik som offentlige oppgaver så beskjedent skal løses. Men dere skal vite at vi kjenner dere og legger merke til alt det gode som blir gjort her ute. Videre takk til Lyshovden skoles musikkorps. Til æresvakten fra Haakonsvern, til dem som talte ved Frihetstreet. Til dere som har stelt til i Kirken – og til alle dere som har båret høytiden inne i dere og sluttet opp om arrangementene.
-Så til slutt. Takk igjen til deg, Leif Shetlands-Larsen. Gamle fyllingsdøl – vi er mer enn glad for at du ville være med, sammen med din kone Anna, og kaste glans over denne dagen og over Fyllingsdalen vår.
Hjertelig takk.
Stein Ugelvik Larsen er førsteammanuensis ved Institutt for Sammenlignende Politikk ved Universitetet i Bergen og formann for Minnesmerkekomiteen i Fyllingsdalen.