Ivar B. Sælen – Minnesmerkekomitéen i Fyllingsdalen

Ivar B. Sælen (1855-1923), født i Lindås, oppvokst i Fyllingsdalen. Høyre-representant i Fana Formannsskap 1894-97 og 189-1919. Varaordfører i tolv år, ordfører 1908-10 og 1914-16. Stortingsrepresentant 1900-06 og møtte for statsminister Wollert Konow 1910-12. Kirkeminister i Otto B. Halvorsens og Abraham Berges regjeringer 1923. Døde av hjerteslag 24. november 1923 i Oslo.

Minnesmerket ble avduket 17. mai 1979.

Om monumentet

Like ved gangveien mellom Ortun skole og Ortuvannet står bysten av statsråd Ivar B. Sælen. Det var en aksjonskomite med utspring i Fyllingsdalen Ungdomslag som tok initiativet til reisingen av dette minnesmerket som ble avduket 17. mai 1979. Bysten er laget av billedhugger Nils Ås og er plassert på en høy sokkel. Støpingen av sokkelen og opparbeidingen av området rundt statuen er foretatt av Fritidsseksjonen i Bergen Kommune. Minnesmerket ble finansiert ved hjelp av innsamlede midler og med tilskudd fra Fondet for kunstnerisk utsmykking i Bergen.

Ved å reise dette minnesmerket, ønsket en først og fremst å hedre Fyllingsdalens store sønn. Ivar Sælen. Men samtidig var ønsket at dette skulle være et minnesmerke over den gamle Fyllingsdalens kultur og historie.

Ivar Sælen ble født i 1855 i Lindås. Han var 4 år da faren, Berge Åsgard, kjøpte Sælen gård sammen med sin svoger, og bruket ble delt i to. 22 år gammel overtok Ivar garden etter sin far. og sammen med sin hustru Anna, f. Løvås, drev han garden fram til å bli mellom de største i Fana. Ivar Sælen var en foregangsmann på mange områder. Han var den første bonden i Fyllingsdalen som kjøpte plog. Det var han som tok initiativet til at Fyllingsdalen fikk sitt første skolehus. Sammen med Steffen Sælen stiftet han Fyllingsdalen Ungdomslag i 1897, og sammen ga de to tomt til hus for laget.

Ivar Sælen var sterkt opptatt av styre og stell i Fanabygden, og hans sambygninger valgte han til mange tillitsverv. Han ble ordfører i Fana i 1908, – et verv han hadde i tilsammen seks år. Han var også varaordfører i tretten år. I sin tid som ordfører var han den drivende kraft i arbeidet med å reise Fana Folkehøyskole på Store Milde. Som ordfører og varaordfører møtte Ivar Sælen i Fylkestinget for Hordaland. I denne egenskap ble det til at han sto for kjøpet av Valen i Sunnhordland og bidro til reisingen av Valen psykiatriske sykehus. I tillegg til de verv som allerede er nevnt, var Ivar Sælen medlem av en rekke styrer, råd og utvalg, og han skjøttet alle verv på beste måte.

I 1900 ble Ivar Sælen valgt til stortingsmann for Høyre i Hordaland. Han satt som stortingsmann fram til 1906 og satt fram til 1912 som varamann for Wollert Konow. På Stortinget var han med i det som den gang ble kalt budsjett- og næringsnemnda. Sælen ble først landskjent under de vanskelige månedene da Norge rev seg løs fra unionen med Sverige i 1905. Som høyremann gikk han opprinnelig inn for den «langsomme» oppløsningslinjen av unionen, og han var på denne måten en motstander til Christian Michelsen som var statsminister fra 1903 til 1906. Under unionsforhandlingene endret likevel Sælen gradvis syn og gled over på Michelsens «raske» aksjonslinje. Under striden innen Stortinget kom han til å spille en betydelig rolle ved å få de andre fra Høyre til å slutte enstemmig opp om statsministeren, slik at 7. junivedtaket i 1905 kunne bli fattet av et enstemmig Storting.